Article view

Bokmålsordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å rangere	rangerer	rangerte	har rangert	ranger!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
rangert + noun	rangert + noun	den/det rangerte + noun	rangerte + noun	rangerende

rangsjeˊre

fra fransk; jamfør rang (

ha en viss plass eller rang på en verdiskala
Example
- som musiker rangerer han høyt;
- rangere over noen
ordne i en bestemt rekkefølge
Example
- rangere etter alder;
- være rangert på femte plass