Bokmålsordboka
påtalemyndighet
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en påtalemyndighet | påtalemyndigheten | påtalemyndigheter | påtalemyndighetene |
| feminine | ei/en påtalemyndighet | påtalemyndigheta | ||
Senses and Example Sentences
- øvrighetsperson som reiser påtale (1, 2) ved straffbare handlinger
Example
- riksadvokaten er øverste påtalemyndighet
- makt eller myndighet til å reise påtale (1, 2)