Bokmålsordboka
påta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å påta | påtar | påtok | har påtatt | påta! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| påtatt + noun | påtatt + noun | den/det påtatte + noun | påtatte + noun | påtakende |
Set phrases
- påta segta ansvar for;
overta, ta på seg- påta seg et tillitsverv;
- hun påtok seg å betale gjelden for ham