Bokmålsordboka
pynt 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en pynt | pynten | pynter | pyntene |
Etymology
fra lavtysk; av middelalderlatin puncta ‘spiss’Senses and Example Sentences
framspring, ytterste del av odde eller nes;
kant ut mot stup