Bokmålsordboka
promenere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å promenere | promenerer | promenerte | har promenert | promener! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| promenert + noun | promenert + noun | den/det promenerte + noun | promenerte + noun | promenerende |
Etymology
gjennom fransk; fra senlatin prominare ‘drive fram’Senses and Example Sentences
gå (uten bestemt mål);