Bokmålsordboka
prioritetsvikelse
noun masculine
prioritetsvikning
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en prioritetsvikelse | prioritetsvikelsen | prioritetsvikelser | prioritetsvikelsene |
| en prioritetsvikning | prioritetsvikningen | prioritetsvikninger | prioritetsvikningene | |
| feminine | ei/en prioritetsvikning | prioritetsvikninga | ||
Senses and Example Sentences
i jus: det å gi avkall på plassen sin i en prioritetsrekke