Article view

Bokmålsordboka

prange 1

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å prange	pranger	pranga	har pranga	prang!
		pranget	har pranget
		pranget	har pranget

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
pranga + noun	pranga + noun	den/det pranga + noun	pranga + noun	prangende
pranget + noun	pranget + noun	den/det prangede + noun	prangede + noun
pranget + noun	pranget + noun	den/det prangete + noun	prangete + noun

Etymology

fra lavtysk

Senses and Example Sentences

være sterkt iøynefallende;

Example

kirken måtte prange for å inngyte respekt

brukt som adjektiv:
- boka har en prangende forside