Bokmålsordboka
positur
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en positur | posituren | positurer | positurene |
Etymology
fra latin ‘stilling’; jamfør posereSenses and Example Sentences
utstudert eller tilgjort måte som en holder eller fører kroppen på;
Example
- på bildet ser vi generalen i kjent positur;
- stille seg i positur