Bokmålsordboka
pol 1
noun masculine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
en pol | polen | poler | polene |
Etymology
fra gresk ‘akse, spiss’Senses and Example Sentences
- hvert av endepunktene i en magnet eller elektrisk leder
Example
- negativ og positiv pol;
- motsatte poler tiltrekker hverandre
- i matematikk: punkt som linjer eller andre punkter står i et visst forhold til
Example
- matematisk pol
- i overført betydning: motsetning, kontrast
Example
- svinge mellom to poler