Bokmålsordboka
planere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å planere | planerer | planerte | har planert | planer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| planert + noun | planert + noun | den/det planerte + noun | planerte + noun | planerende |
Etymology
fra fransk; av plan (3Senses and Example Sentences
gjøre flat;
jevne
Example
- planere en tomt