Bokmålsordboka
bare 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bare | barer | bara | har bara | bar! |
| baret | har baret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bara + noun | bara + noun | den/det bara + noun | bara + noun | barende |
| baret + noun | baret + noun | den/det barede + noun | barede + noun | |
| den/det barete + noun | barete + noun | |||
Etymology
gjennom dansk; fra lavtysk bargen, bergen ‘berge’Set phrases
- bare segavholde seg, dy seg
- hun kunne ikke bare seg for å le