Bokmålsordboka
barber, barberer
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en barber | barberen | barberer | barberene |
| en barberer | barbereren | barberere | barbererne |
Etymology
gjennom lavtysk, fra fransk; opprinnelig av senlatin barba ‘skjegg’Senses and Example Sentences
person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dem;
jamfør frisør