Bokmålsordboka
permutere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å permutere | permuterer | permuterte | har permutert | permuter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| permutert + noun | permutert + noun | den/det permuterte + noun | permuterte + noun | permuterende |
Etymology
fra latinSenses and Example Sentences
ordne eller bytte om på elementene i en gruppe, for eksempel enheter i en rekke