Bokmålsordboka
parkere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å parkere | parkerer | parkerte | har parkert | parker! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| parkert + noun | parkert + noun | den/det parkerte + noun | parkerte + noun | parkerende |
Etymology
fra fransk; samme opprinnelse som parkSenses and Example Sentences
- sette noe fra seg, som regel et kjøretøy
Example
- parkere bilen
- i overført betydning: plassere (i andres varetekt)
Example
- de parkerte barna hos slektninger
- i overført betydning: utsette eller avslutte
Example
- de må parkere saken inntil videre