Bokmålsordboka
overbevise
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å overbevise | overbeviser | overbeviste | har overbevist | overbevis! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| overbevist + noun | overbevist + noun | den/det overbeviste + noun | overbeviste + noun | overbevisende |
Etymology
fra lavtyskSenses and Example Sentences
få til å innse;
bringe til klarhet
Example
- hun overbeviste meg om at hun hadde rett;
- føle seg overbevist om noe
- brukt som adjektiv:
- en overbevist sosialist