Bokmålsordboka
ordonnans
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en ordonnans | ordonnansen | ordonnanser | ordonnansene |
Etymology
fra fransk; beslektet med ordinere, opprinnelig ‘befaling, forordning’Senses and Example Sentences
militær budbringer