Bokmålsordboka
opprømt
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| opprømt | opprømt | opprømte | opprømte |
Etymology
fra tysk ‘med sinnet ryddet for sorger’Senses and Example Sentences
i høy stemning;
ivrig, glad, spent
Example
- en opprømt jente fortalte at hun nettopp hadde sett kongen