Bokmålsordboka
ør 2
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| ør | ørt | øre | øre |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| ørere | ørest | øreste |
Etymology
norrønt ǿrrSenses and Example Sentences
fortumlet, svimmel
Example
- være ør i hodet av alt bråket