Bokmålsordboka
oppnevne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å oppnevne | oppnevner | oppnevnte | har oppnevnt | oppnevn! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| oppnevnt + noun | oppnevnt + noun | den/det oppnevnte + noun | oppnevnte + noun | oppnevnende |
Senses and Example Sentences
tildele eller peke ut noen til et verv, en oppgave eller lignende
Example
- psykologen var oppnevnt som sakkyndig for retten;
- det oppnevnes et utvalg som skal undersøke saken
- brukt som adjektiv:
- den oppnevnte arbeidsgruppen leverte rapporten sin