Bokmålsordboka
oppførsel
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en oppførsel | oppførselen | oppførsler | oppførslene |
Senses and Example Sentences
måte å oppføre seg på;
Example
- vise god oppførsel;
- slå ned på uakseptabel oppførsel