Bokmålsordboka
oppbrudd, oppbrott
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et oppbrott | oppbrottet | oppbrott | oppbrottaoppbrottene |
| et oppbrudd | oppbruddet | oppbrudd | oppbruddaoppbruddene |
Etymology
norrønt uppbrotSenses and Example Sentences
- det å (forberede seg på å) bryte opp (2)
Example
- det var tegn til oppbrudd
- i overført betydning: det å forlate en posisjon
Example
- oppbrudd fra vedtatte normer og verdier