Bokmålsordboka
omgang 2
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | 
| en omgang | omgangen | omganger | omgangene | 
Etymology
av omgåsSenses and Example Sentences
- det å omgås;samkvem
Example
- ha omgang med naboene
 
 - det å bruke eller behandle
Example
- uforsiktig omgang med fyrstikker;
 - en lettvint omgang med sannheten
 
 - seksuelt samkvem
Example
- utuktig omgang med mindreårige