Bokmålsordboka
obstruere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å obstruere | obstruerer | obstruerte | har obstruert | obstruer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| obstruert + noun | obstruert + noun | den/det obstruerte + noun | obstruerte + noun | obstruerende |
Etymology
fra latin ‘stable opp mot, sperre’Senses and Example Sentences
drive obstruksjon (1);
forhale, hindre