Bokmålsordboka
air
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en air | airen | airer | airene |
Pronunciation
æˊrEtymology
gjennom fransk air ‘luft; utseende, vesen’, fra gresk aer ‘luft’; beslektet med arieSenses and Example Sentences
Example
- en air av gammel storhet
- rolig, melodiøs suitesats i barokkmusikk;jamfør suite (2)