Bokmålsordboka
bakelitt
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en bakelitt | bakelitten | bakelitter | bakelittene |
Etymology
fra engelsk, etter navnet på varemerket Bakelite; etter navnet til den belgiske oppfinneren L.H. Baekeland, 1863–1944Senses and Example Sentences
syntetisk stoff (1) som ikke brenner, og som blant annet blir brukt som isolasjonsmateriale i elektrisk armatur