Bokmålsordboka
muljere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å muljere | muljerer | muljerte | har muljert | muljer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| muljert + noun | muljert + noun | den/det muljerte + noun | muljerte + noun | muljerende |
Etymology
gjennom fransk mouiller ‘gjøre bløt’, fra latin mollis ‘bløt, myk’; opprinnelig ‘gjøre myk’Senses and Example Sentences
uttale en konsonant med en j-lignende biklang;
Set phrases
- muljert lyd