Bokmålsordboka
moll
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en moll | mollen | moller | mollene |
Etymology
gjennom tysk; fra latin, av mollis ‘myk, mild’Senses and Example Sentences
- toneart med liten ters (1, 1);til forskjell fra dur (2
Example
- stykket går i moll
- i overført betydning: mørk, sørgmodig stemning
Example
- talen var stemt i moll