Bokmålsordboka
mester
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en mester | mesteren | mestere | mesterne |
| mestremestrer | mestrene | ||
Etymology
norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magisterSenses and Example Sentences
- rettleder eller lærer i noe
Example
- knele for sin herre og mester
- selvstendig håndverker med mesterbrev
Example
- lærling, svenn og mester
- som etterledd i ord som
- bakermester
- murmester
Example
- øvelse gjør mester;
- være en mester på piano;
- hun er en mester til å fortelle;
- bli norsk mester på 800 m
- som etterledd i ord som
- kretsmester
- norgesmester
- verdensmester
- brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe
- i ord som
- politimester
- seremonimester
- vaktmester
Set phrases
- være mester forvære opphavsperson til;
greie- hun var mester for den spesielle skiferpeisen