Bokmålsordboka
merittere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å merittere | meritterer | meritterte | har merittert | meritter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| merittert + noun | merittert + noun | den/det meritterte + noun | meritterte + noun | meritterende |
Senses and Example Sentences
gjøre seg fortjent, kvalifisere seg
Example
- yrkespraksis er meritterende når en søker ny stilling
- brukt som adjektiv
- meritterende seier