Bokmålsordboka
avskilte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å avskilte | avskilter | avskilta | har avskilta | avskilt! |
| avskiltet | har avskiltet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| avskilta + noun | avskilta + noun | den/det avskilta + noun | avskilta + noun | avskiltende |
| avskiltet + noun | avskiltet + noun | den/det avskiltede + noun | avskiltede + noun | |
| den/det avskiltete + noun | avskiltete + noun | |||
Senses and Example Sentences
- fjerne skilt (1, 1) på en bil
Example
- politiet avskiltet bilen på grunn av alle manglene
- i overført betydning: frata autorisasjon eller stilling;sette på sidelinja
Example
- en avskiltet lege