Bokmålsordboka
maskere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å maskere | maskerer | maskerte | har maskert | masker! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| maskert + noun | maskert + noun | den/det maskerte + noun | maskerte + noun | maskerende |
Etymology
fra fransk; jamfør maske (1Senses and Example Sentences
- ha på maske eller sminke;kle ut
Example
- maskere seg
- brukt som adjektiv:
- maskerte banditter
Example
- maskere sin uvitenhet som påståelighet