Bokmålsordboka
magnetisme
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en magnetisme | magnetismen | magnetismer | magnetismene |
Etymology
fra franskSenses and Example Sentences
- evne som et legeme (særlig av jern) har til å trekke andre legemer til seg
- som etterledd i ord som
- ferromagnetisme
- jordmagnetisme
- i overført betydning: tiltrekningskraft
Example
- bli påvirket av artistens magnetisme