Bokmålsordboka
magnet
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en magnet | magneten | magneter | magnetene |
Etymology
gjennom latin; fra gresk (lithos) magnetis ‘(stein) fra Magnesia’Senses and Example Sentences
- stykke av magnetisk materiale som trekker til seg jern og andre metaller
Example
- magneten trekker til seg spikre;
- hun fester en huskelapp på kjøleskapdøra med en magnet
- som etterledd i ord som
- elektromagnet
- i overført betydning: noe som er tillokkende
Example
- vannpytter virker som en magnet på unger;
- lakseførende elver er en magnet på sportsfiskere
- som etterledd i ord som
- publikumsmagnet
- turistmagnet
- apparat som produserer strøm til tennplugger i forbrenningsmotorer