Bokmålsordboka
legitimere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å legitimere | legitimerer | legitimerte | har legitimert | legitimer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| legitimert + noun | legitimert + noun | den/det legitimerte + noun | legitimerte + noun | legitimerende |
Etymology
gjennom tysk og fransk; fra middelalderlatinSenses and Example Sentences
gjøre lovlig;
godtgjøre sin rett til noe
Example
- legitimere et forhold;
- legitimere sine krav
Set phrases
- legitimere segbevise identiteten sin ved hjelp av legitimasjon (2)