Bokmålsordboka
avbryte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å avbryte | avbryter | avbrøtavbrøyt | har avbrutt | avbryt! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| avbrutt + noun | avbrutt + noun | den/det avbrutte + noun | avbrutte + noun | avbrytende |
Senses and Example Sentences
- stanse, bryte, innstille
Example
- avbryte ferien;
- debatten ble avbrutt en time
- hindre en i å snakke ut
Example
- ikke avbryt meg!