Bokmålsordboka
kunnig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| kunnig | kunnig | kunnige | kunnige |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| kunnigere | kunnigst | kunnigste |
Etymology
norrønt kunnigrSenses and Example Sentences
som har gode kunnskaper;
Example
- være kunnig i loven;
- en kunnig person