Bokmålsordboka
kult 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en kult | kulten | kulter | kultene |
Etymology
fra latin , av colere ‘dyrke’Senses and Example Sentences
- religiøs tilbedelse i form av rituell handling, ofte gjennomført i fellesskap;praktisk utøvelse av religion;
- som etterledd i ord som
- fedrekult
- fruktbarhetskult
- keiserkult
- religiøs bevegelse eller sekt (1, 1) som ofte oppfattes som uortodokse og gjerne lever adskilt fra samfunnet
Example
- de vokste opp i en kult;
- kulten er en pengemaskin
- krets eller gruppe av mennesker som er intenst opptatt av en person, ting eller idé;jamfør kultfilm og kultstatus
Example
- det vokste opp en kult omkring bandet;
- kulten av fans