Article view

Bokmålsordboka

krenge

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å krenge	krenger	krenga	har krenga	kreng!
		krenget	har krenget
		krenget	har krenget
		krengte	har krengt

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
krenga + noun	krenga + noun	den/det krenga + noun	krenga + noun	krengende
krenget + noun	krenget + noun	den/det krengede + noun	krengede + noun
krenget + noun	krenget + noun	den/det krengete + noun	krengete + noun
krengt + noun	krengt + noun	den/det krengte + noun	krengte + noun

Etymology

av lavtysk krengen; beslektet med krank (

Senses and Example Sentences

helle til siden
Example
- skipet krenget kraftig;
- bilen krenger lite i svingene
snu, vende;
vrenge
Example
- vinden krenget paraplyen;
- krenge av seg tøyet