Bokmålsordboka
kontrahere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kontrahere | kontraherer | kontraherte | har kontrahert | kontraher! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kontrahert + noun | kontrahert + noun | den/det kontraherte + noun | kontraherte + noun | kontraherende |
Etymology
av latin contrahere ‘dra sammen’; jamfør kon-Senses and Example Sentences
- inngå en avtale om;bestille ved å skrive kontrakt
Example
- kontrahere to nye fartøyer
- brukt som adjektiv:
- de kontraherende parter
- om muskel: trekke seg sammen