Bokmålsordboka
konspirere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å konspirere | konspirerer | konspirerte | har konspirert | konspirer! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| konspirert + noun | konspirert + noun | den/det konspirerte + noun | konspirerte + noun | konspirerende |
Etymology
fra latin ‘puste sammen’Senses and Example Sentences
lage sammensvergelse eller komplott