Bokmålsordboka
konsolidere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å konsolidere | konsoliderer | konsoliderte | har konsolidert | konsolider! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| konsolidert + noun | konsolidert + noun | den/det konsoliderte + noun | konsoliderte + noun | konsoliderende |
Etymology
fra latin , av con- og solidus ‘fast, solid’; jamfør kon-Senses and Example Sentences
gjøre sterk eller solid;
sikre, trygge
Example
- konsolidere sin stilling