Bokmålsordboka
konsistens
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en konsistens | konsistensen | konsistenser | konsistensene |
Etymology
gjennom tysk, fra middelalderlatin; av latin consistere ‘stanse, stå fast’Senses and Example Sentences
- grad av fasthet i en masse
Example
- stoffene har forskjellig konsistens;
- fisken er fast i konsistensen;
- burgeren var løs i konsistensen
- i overført betydning: det å være konsistent (2)
Example
- manglende logisk konsistens