Bokmålsordboka
konsert
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en konsert | konserten | konserter | konsertene |
Etymology
fra italiensk ‘overenskomst, samklang’; av latin concertare ‘strides’Senses and Example Sentences
- offentlig framføring av musikk
Example
- gå på konsert;
- holde en konsert
- musikkverk for soloinstrument og orkester
Example
- konsert for fiolin og orkester