Bokmålsordboka
konfrontere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å konfrontere | konfronterer | konfronterte | har konfrontert | konfronter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| konfrontert + noun | konfrontert + noun | den/det konfronterte + noun | konfronterte + noun | konfronterende |
Etymology
av middelalderlatin confrontare ‘stille panne mot panne’Senses and Example Sentences
- stille noen ansikt til ansikt
Example
- overgriperen ble konfrontert med offeret
- stille noen overfor tidligere tanker, utsagn eller handlinger
Example
- konfrontere noen med tidligere uttalelser
- gå åpent i møte med
Example
- konfrontere ekstremister;
- det beste er å konfrontere det en frykter