Bokmålsordboka
konfiskere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å konfiskere | konfiskerer | konfiskerte | har konfiskert | konfisker! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| konfiskert + noun | konfiskert + noun | den/det konfiskerte + noun | konfiskerte + noun | konfiskerende |
Etymology
gjennom tysk og fransk, fra latin av con- og fiscus ‘ta inn i keiserens kasse’; jamfør kon-Senses and Example Sentences
inndra til fordel for staten;
beslaglegge
Example
- staten konfiskerte eiendommen