Bokmålsordboka
kompetent
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| kompetent | kompetent | kompetente | kompetente |
Etymology
gjennom fransk; fra latin , av competere ‘treffe sammen, svare til’Senses and Example Sentences
- som har nødvendige kvalifikasjoner;tilstrekkelig dyktig
Example
- bli kjent kompetent til en stilling;
- jeg er ikke kompetent til å uttale meg om saken
- som har rett til å gjøre noe i kraft av stillingen sin