Bokmålsordboka
kommutere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kommutere | kommuterer | kommuterte | har kommutert | kommuter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kommutert + noun | kommutert + noun | den/det kommuterte + noun | kommuterte + noun | kommuterende |
Etymology
av latin commutare ‘skifte’Senses and Example Sentences
forandre retningen på elektrisk strøm