Bokmålsordboka
kolportere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kolportere | kolporterer | kolporterte | har kolportert | kolporter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kolportert + noun | kolportert + noun | den/det kolporterte + noun | kolporterte + noun | kolporterende |
Etymology
fra fransk ‘bære på nakken’; av latin collum ‘hals’ og portare ‘bære’Senses and Example Sentences
- selge (bøker og lignende) ved dørene
- fortelle videre;spre
Example
- kolportere rykter