Bokmålsordboka
kollektiv 2
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| kollektiv | kollektivt | kollektive | kollektive |
Etymology
av latin ‘samlet (sammen)'; jamfør kollektSenses and Example Sentences
- som gjelder for en hel gruppe;
Example
- kollektivt ansvar;
- kollektive transportmidler;
- fagforeningen har kollektiv forsikring
- i grammatikk: som har entallsform, men flertallsbetydning
Example
- kollektive substantiver som ‘folk’