Bokmålsordboka
knall 1
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et knall | knallet | knall | knallaknallene |
Etymology
trolig fra tysk , lydordSenses and Example Sentences
kort, kraftig smell
Example
- revolveren gikk av med et knall
Set phrases
- knall og falldundrende nederlag;
fiasko- det endte med knall og fall